Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt 17. november 2024 - 19:16
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU 15. november 2024 - 11:58
Kan utenlandske forskere bli en trussel mot vår sikkerhet? Vi er helt avhengig av utenlandske forskere for å sikre kompetanse Norge trenger, men utgjør de en sikkerhetsrisiko?
Internasjonalisering og slaget i Stavanger — Ifølge sosial identitetsteori skyldes Hellestveit sin bekymring for utlendinger ene og alene at hun er innlemmet i en sosial identitet som kalles norsk, skriver professor i sosialpsykologi Nicolay Gausel.
Ytringsklimaet må ønske internasjonale stemmer velkommen — En fruktbar måte å diskutere samfunnsendring, er å se for seg en framtid vi ønsker, og spørre seg hva som må til for å komme dit.
Utenlandske forskere jobber og formidler mer enn norske forskere For første gang tar Tidsbrukundersøkelsen til Nifu for seg forskjellen på ansatte med norsk og utenlandsk statsborgerskap. Utenlandske kvinner jobber aller mest.
Norske og utanlandske forskarar sit på kvar si tue Kollegaer på profesjonsutdanningar prioriterer ikkje å bli kjent med kvarandre, ifølgje ny undersøking. Men språk er ikkje det første hinderet.
Internasjonalisering er ikke kun et udelt gode Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forskningstalenter, og slik bevare Norge som aktiv bidragende kunnskapsnasjon, mener professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.
Norske universiteter bør forpliktes til å forske på norsk natur Professor emeritus Jan Mangerud frykter at norsk istidsforskning vil forsvinne hvis ikke universitetene tar eller pålegges et større ansvar.
Refleksjoner over Årets navn i akademia — Det er ikke usannsynlig at det med tiden vil være fagområder hvor det ikke lenger er vitenskapelige ansatte med etnisk norsk bakgrunn. Personlig er jeg lite bekymret for dette, skriver Ingunn W. Jolma.
Det handler om forandringen Når 80 prosent av søkerne på faste stillinger ved norske universiteter er utenlandske, er det klart at en må sette noen intelligente grenser av gode, samfunnsmessige grunner, mener Jostein Gripsrud.
Rekrutterte nesten alle HF-professorane frå utlandet 85 prosent — det er andelen rekrutterte frå utlandet til Universitetet i Bergens største fakultet, Det humanistiske fakultet (HF), i perioden 2017 til 2020.
52 søkarar til stipendiatstilling – ingen er norske Ikkje noko problem, meiner professor ved NTNU, Christian Klöckner.
Sjekk ut eventuelle bivirkninger av internasjonalisering Det vil være uheldig å innføre politiske tiltak for å begrense internasjonaliseringen av akademia.
Ber Norge velge ny strategi for internasjonalisering:— Dette er vinn-vinn Norge bør betale nordmenn som reiser til utlandet for å ta doktorgrad, mener Oxford-stipendiat og postdoktor.
På dette senteret har langt de fleste bakgrunn fra utlandet Hver fjerde ansatt ved universiteter og høgskoler har utenlandsk bakgrunn. Det er høyere enn i arbeidslivet ellers.
Uten utenlandske forskere blir norsk akademia fort provinsiell — Jeg mener Cecilie Hellestveits perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.
Debatt(u)kultur — Mye tyder på at det er et behov for å gjøre døren høyere og porten videre hvis vi ønsker å fremme kritisk tenkning og flerstemt debatt i og utenfor utdanningssystemet.
Det som driver oss fra hverandre Debatten om hva det vil si å ta på seg rollen som offentlig intellektuell er en historie om en fjær som har blitt til fem høns.
Et mangfoldig akademia er en ressurs for norsk forskning I debatten om akademikeres ytringer i det offentlige rom, som har sporet over til å handle om «utenlandske forskere», er det viktig å unngå generaliseringer.
Det er ingen grunn til å bli fornærmet Internasjonalisering har mange positive sider, men også en del uheldige bivirkninger som det er vel verdt både å peke på og å problematisere, skriver Arve Hjelseth.
Bør ikke stille spørsmål ved internasjonalisering, mener jussprofessor Andenæs Professor Mads Andenæs anklager forsker Cecilie Hellestveit for dårlig folkeskikk. Og han mener forskerne bør holde seg mer unna avisene.
Norsk samfunnsdebatt berikes av internasjonale perspektiver Det utenlandske forskere mangler av innsidekunnskap, kan veies opp for ved å tilby et utenfra-blikk.
Synsing om utenlandske forskere Vi undres over Hellestveits generaliseringer og hvordan hun tillegger utenlandske forskere en svært egoistisk holdning uten noe bevis.
Internasjonalt innhogg Cecilie Helletveits betimelige problematiseringer rundt internasjonalisering, er for viktig til å ende som en mini-sensasjon i rikspressen om rektoren Curt Rice som først krevde og så beklaget scenenekt, mener Jørgen Lund.
Internasjonaliseringen har ikke gått for langt Frontene er steilere enn nødvendig, mener rektor og prorektor ved UiO om debatten om andelen av utenlandske forskere i akademia.
Svenske universitet fryktar forskarflukt Ny utlendingslov i Sverige møter motstand. Universiteta fryktar stengte dører for store grupper av utanlandske forskarar.
— Ren hersketeknikk. Rice refses av rektorkolleger Forsker Cecilie Hellestveit sprer fordommer og bør beklage, mener NMBU-rektor Curt Rice. — Nettopp slike ting som gjør at folk vegrer seg for å gå inn i samfunnsdebatten, svarer rektorkollega.
«Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet Rektor Curt Rice mener pressen bør vurdere å ikke sitere forsker Cecilie Hellestveit. — Rice har kurs mot et dystopisk samfunn, svarer hun.
Provosert og fornærmet av påstander om utenlandske forskere «Elfenbensnasjonalisme», «elitistisk», «farlig». Utenlandske forskere reagerer på Cecilie Hellestveits kommentarer om utenlandske forskere i debatten om de intellektuelle.
Utlendinger publiserer mest og topper søkerstatistikken Publisering. Flertallet av de kvalifiserte søkerne til professorater kommer fra utenlandske utdanningsinstitusjoner. To av tre på publiseringstoppen er også innvandrere.
En fjerdedel av forskerne i Norge er utlendinger Internasjonalt. Nesten halvparten av forskerne innen matematikk og naturvitenskap er utlendinger, mens i humaniora er andelen 22 prosent. I vitenskapsakademiet debatteres det om Norge tåler så mange utenlandske forskere.
Bekymret for ubalanse mellom inn- og utreisende forskere Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, vil ha mer internasjonalisering, men ønsker seg bedre balanse mellom inn- og utreisende forskere.
Nyeste artikler
Å elske en bokhandel
Når musikken stilner
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024